kriss

jeg lo da jeg kom, og gråt da jeg dro. takk for alt.

jeg er enkli ikke så glad i forandring. ihvertfall ikke store omveltinger i livssituasjon som skjer sånn plutselig over natta. jeg kan fløtte om på rommet mitt, kjøpe no nytt tøy eller prøve ei ny frukt i ny og ne. men da jeg sa ha det bra til marthe igår, i den nye leiligheta hennes, da skjønte jeg det, at jeg egentlig vil at ting skal være som de er.
da jeg kom hjem måtte jeg nesten gråte en skvett, og idag tidlig fant jeg frem deb gamle portveien 2 - kassetten som jeg pleier lytte til i sådanne stunder. som en hyllest til marthe, tar jeg med noen bilder fra helgas improviserte avskjedsfest (tror enkli ikke vi visste det var det det var), og et bilde av min kjære nye og gamle samboer elisabeth, som endeli har kommen tilbake. hurra for det i denna sorgens stund.

i en uke og tre dager holdt det hardt. første gang jeg tabba meg var jeg sint og tenkte; om jeg bare eter litt sjokolade, da blir alt bra. andre gang var i kirka, og da tenkte jeg, det blir jo ikke riktig søndag uten sjokolade. og nå idag altså, tredje og siste tabbe det var faktisk ikke med vilje en gang, jeg skulle by gjesten min på noen karameller. 5 timer etter at han gått hjem, går det opp for meg hva som har skjedd. silje, har du en ledig kveld til uka?

idag er det 1.februar. maria skal flytte, og her har joffe dokumentert det en gang for alle, at vi syns det er fryktelig sørgelig. helt til kampen skal maria flytte. (i første omgang skal hu enkli bare flytte inn på rommet mitt, men det er jo bare for ei uke kanskje) det er sannelig sørgelig.